Det å være en BögJævel på Hitra på 80-tallet

Det å være annerledes i oppveksten på Hitra på 80-tallet var vanskelig. Allerede på barneskolen merket jeg at jeg ikke passet inn i det som ble sett på som «normalen». Uansett hvor mye jeg forsøkte, følte jeg meg alltid litt utenfor. Jo eldre jeg ble, jo sterkere ble følelsen av å være annerledes, og det preget meg daglig.

Takket være den støtten jeg alltid fikk fra foreldrene mine, spesielt når skoledagene føltes tunge eller jeg slet med lekser og følte meg utenfor, klarte jeg å komme meg helskinnet igjennom både barne- og ungdomsskolen. De lyttet når jeg trengte det, oppmuntret meg til å være meg selv og ga aldri opp troen på at ting skulle bli bedre. Den tryggheten de ga meg hjemme, ble et anker som hjalp meg å stå oppreist selv når alt annet føltes vanskelig.

Erfaringene mine med lærere og medelever var ofte utfordrende. Det var få voksne jeg opplevde som støttende. Flere lærere på Barman ignorerte kommentarene fra elevene og unnskyldte seg med at «homo» var noe bare alle elever sa – som om ordene ikke betydde noe. Slengbemerkningene kom fra både de yngre og eldre elevene. Noen ganger føltes det som om hele miljøet jobbet mot meg.

Men det fantes noen få lyspunkter. En vikar på Barman og en rådgiver på Hitra Ungdomsskole (i dag Fillan skole) tok tak i situasjonen. Det gjorde min hverdag litt enklere, og jeg setter stor pris på det fortsatt. Jeg husker spesielt en dag da rådgiveren tok meg til side etter timen. Vedkommende spurte hvordan jeg egentlig hadde det. Det var første gang en voksen oppriktig viste interesse for min trivsel. Akkurat da følte jeg meg sett, om så bare for et øyeblikk.

Da jeg gikk ut av ungdomsskolen i slutten på 80-tallet, var det en lettelse. Familien skulle flytte fra Hitra den sommeren, og jeg visste at jeg aldri skulle tilbake. Den tanken ga meg håp om at det kunne bli bedre.

I dag håper jeg at situasjonen for HBTQ-personer og alle som er skeive på skolene på Hitra har blitt mye bedre. Når dere feirer pride i helgen, føles det som en positiv forandring. Det gjør meg glad.

Overskriften er inspirert av Katastrofes pride-hit denne sommeren, sammen med Baarli og Benjamin.

Nå skal alle Hitterværinger ut og feire pride. Selv har jeg dessverre ikke mulighet til å gå sammen med dere denne gangen, ettersom jeg bor i utlandet, noe jeg har gjort siden 2004. Jeg drømmer fortsatt om å gå sammen med dere en dag!

Happy Pride Hitra!

En versjon av dette blogginnlegget ble sendt til lokalavisen Hitra Frøya som et debattinnlegg. Jeg er skuffet over at de ikke svarte, noe som ser ut til å være vanlig praksis for Polaris Media, som har monopol på lokale nyheter på Hitra.